En reise formet av Guds ledelse

Vitnesbyrd fra en som reiser ut i misjon

Jeg husker ikke helt hva som først vekket kallet mitt til misjon, men det å høre igjen og igjen – både i menigheter og på skolen min – om alle som ikke kjenner Jesus, startet en prosess i meg.
Hvorfor kjenner de ikke Jesus?
Er det fordi vi ikke forteller dem? Da må vi jo gjøre noe med det!

Desto mer jeg ble kjent med Jesus, desto tydeligere kjente jeg på et kall til å overgi livet mitt til Ham og si at Han kan sende meg hvor som helst. Gjennom å lese i Bibelen så jeg hvor stor kjærlighet Gud har for alle folkeslag.

En reise formet av Guds ledelse

Etter et utfordrende år i Sør-Asia sa jeg ja til Guds invitasjon om å forberede meg i Norge til langtidstjeneste blant unådde. Tre år senere, etter sykepleierstudiet og lang venting på hvor Gud ville sende meg, ble jeg med på en bønnetur i Midtøsten. Jeg visste ikke helt hva Gud ville med denne turen – annet enn å be for landet.

Men en av de siste dagene talte Gud tydelig til meg under en bønnevandring:

"Jeg kaller deg tilbake hit for å fortsette å be for dette landet."

Det fulgte med en uvanlig og sterk tro for hva Gud gjør blant et folk som kan virke umulig å nå. Der og da skjønte jeg at Gud svarte på spørsmålet mitt om hvor neste bosted skulle bli.

Jeg føler meg litt som en nomade – en pilegrim – med løse teltplugger, klar til å flytte dit Gud ønsker. Samtidig håper jeg å få bli lenge i landet jeg flytter til denne sommeren.
Jeg ber om mange år med språklæring, relasjonsbygging og nye vennskap hvor Gud får disippelgjøre både meg og de lokale.

Utfordringer og forberedelser

Det mest utfordrende med å reise ut er å ikke kunne være til stede i familie og venners hverdag og store hendelser fremover.

Dette året har jeg brukt på å være i et nært kristent fellesskap som vil være en viktig del av støtteteamet mitt når jeg reiser ut. Jeg deler om kallet mitt i ulike menigheter og inviterer dem til å være med i bønn og økonomisk støtte.
Jeg tror og håper at det er en kjempegod og evig investering!

I tillegg jobber jeg som sykepleier for å få erfaring i yrket. Jeg har også en lang liste med praktiske oppgaver som må gjøres før jeg flytter, men øverst på lista står:

"BLI BEDRE KJENT MED JESUS."

Dette ønsker jeg skal være førsteprioritet – uansett hvor jeg er. Det står jo:
"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg."

Uten Gud vil ingenting av arbeidet jeg begir meg ut i være mulig!

Drømmer og fremtidshåp

Min drøm er å se hele muslimske familier komme til tro og vokse i disippelskap, slik at de igjen kan disippelgjøre naboer, kollegaer og venner – mens jeg og teamet mitt står i bakgrunnen og støtter dem i både forfølgelse og motgang.

Jeg vet ikke hva Gud ønsker å bruke meg til der jeg flytter, men jeg stoler på at Han vil fortsette å lede meg skritt for skritt.

Hvorfor Frontiers?

Jeg har allerede reist med Frontiers i Sør-Asia og fått oppleve verdiene deres og måten de arbeider på. Jeg har blitt utrolig glad i menneskene jeg har møtt – både de i Norden og de som er ute i ulike felt.

Da jeg var på Frontiers sin internasjonale konferanse, med over 1000 arbeidere, kjente jeg at jeg kom hjem. Vi sang lovsanger på alle slags språk, og alle hadde samme hjerte: Jesu kjærlighet og lengselen etter å nå muslimer med de gode nyhetene.

En av grunnene til at jeg velger Frontiers, er at de verdsetter teamarbeid høyt.
Som singel jente er det utrolig viktig for meg å ha et team å jobbe og leve i fellesskap med!

(Navn og bilder er anonymisert på grunn av sikkerhet)