Nære vennskap gjennom faste

Noen dager før ramadan begynte, møtte mannen min og jeg resten av Frontiers-teamet vårt. I ukene i forkant hadde hver av oss kjent et kall fra Herren om at vi skulle vise respekt for våre muslimske venner ved å bli med i den daglige fasten under ramadan. Men ingen av oss hadde noen gang vært uten mat eller drikke over lengre tid før – langt mindre fra soloppgang til solnedgang i 30 dager.

Vi ba om at dette må gi fremgang for evangeliet blant våre lokale venner. Før vi dro hjem den kvelden, ba jeg Gud om gi oss styrke til å holde ut, slik at Hans navn skulle bli æret.

Uken etter gikk jeg inn innom vårt lokale språksenter og fikk øye på læreren min, Nawal. Jeg skyndte meg bort til henne, men idet jeg skulle hilse, avbrøt magen min med et høyt rumlende knurr. Jeg ble varm i kinnene av forlegenhet. «Unnskyld.» Nawal lo mens vi gikk inn i et klasserom. «Tro meg, jeg forstår.» «Det er jeg sikker på.»

Jeg lente meg nærmere og senket stemmen idet vi passerte en familie som jobbet konsentrert. «Blir det lettere å faste jo lenger man gjør det?» Nawals øyne ble store av overraskelse. «Faster du? For ramadan?» Da jeg nikket, ga hun meg en klem og begynte å stille mange spørsmål.
 

DEN USYNLIGE BARRIEREN MELLOM OSS VAR PLUTSELIG BORTE.

I stedet for å arbeide med språk, brukte vi tiden på å snakke om hvorfor jeg også hadde valgt å faste. Etterpå fulgte Nawal meg ut av rommet, men i stedet for å gå mot døren, presenterte hun meg for noen av de andre lærerne. En av kvinnene lurte på om de alle kunne gå ut og spise lunsj. Så vendte hun seg mot meg og spurte: «Faster du?»

Flere av de andre så skeptiske ut. Men Nawal svarte nesten umiddelbart på mine vegne: «Selvfølgelig gjør hun det. Lori elsker Gud. Hun ønsker alltid å komme nærmere Ham.» Tydelig fornøyd med svaret hennes begynte gruppen å snakke med meg som om vi var gamle venner. Den usynlige barrieren mellom oss var plutselig borte.

Da en av lærerene nevnte byrden hun følte for muslimer som er fanget i voldelige konflikter, spurte jeg om vi kunne be sammen i Jesu navn. Alle de andre ville gjerne det.

TEAMET MITT OG JEG ER NÅ KJENT SOM MENNESKER SOM VIRKELIG ER HENGITT TIL GUD.

Denne vakre stunden var én av mange sterke opplevelser teamet mitt erfarte under den islamske hellige måneden. Gud svarte våre bønner på underfullt vis..

Venner, naboer og andre bekjente reagerte med overraskelse og glede da de fikk vite at vi hadde forpliktet oss til å faste sammen med dem under ramadan. Kulturelle misforståelser forsvant raskt og relasjonene ble raskt dypere.

Gjennom dette valget om å ære vennene våre og følge Herrens ledelse har teamet mitt og jeg fått et rykte som mennesker som virkelig er hengitt til Gud. Dette har åpnet døren for enda flere samtaler om Jesus Kristus.

Det er utrolig hva Gud kan gjøre på 30 dager. Jeg gleder meg til å se hva Han gjør videre!
 

Be gjerne om at:

* Herren skal gi Frontiers arbeidere mange muligheter til å bygge relasjoner og tillit med muslimer under ramadan.
* Gud vil bruke ramadan til å fylle muslimer med en sult og tørst etter Sannheten.
* Pris Herren for at Han sendte Jesus Kristus – den eneste Veien til forsoning med Faderen. Be om at muslimer må erkjenne denne sannheten.

NB! Navn og steder er endret av sikkerhetshensyn.